De late dagene på Averøya går mot slutten, for allerede på onsdag vende jeg snuten mot bartebyen med flyttelasset mitt, for så å sette meg i en bil og kjøre til Gardermoen på fredag. Jeg har ikke pakket annet enn seng og pult enda, så i morgen er det vel best for min egen del at det skjer noe på den fronten... 

Jeg hadde forresten min siste arbeidsdag på Onkel og vennene hans i dag, etter snart ett år i arbeid på Kristiansunds fineste kafè. Det er rart, for nå har jeg virkelig ikke noe annet som knytter meg til Kristiansund. Hybelen og skolen var jeg ferdig med i juni, men har oppholdt meg mye med Magnus siden jeg har hatt mange sene jobbkvelder på Onkel, derfor har det blitt mye Kristiansund også denne måneden. Det blir litt godt å kutte alle bånd der, det synes jeg vel fordi jeg gleder meg så sykt til å komme til en helt ny by... Jeg har ingen spesielle vonde minner fra Kristiansund, og etter tre hybelår der har jeg innfunnet meg med at byen er ganske fin, den. Ikke finere enn Averøya, selvfølgelig, men absolutt fin!

Havna. Ser faktisk lokalene til Onkel helt til venstre i bildet også!

Det er litt trist å slutte på Onkel også, kanskje mest på grunn av at jeg har blitt så glad i kollegaene og folkene som kommer innom hver dag. Mannen som skal ha en liten kaffe med plass til en skvett melk, mannen som ble så skuffet da sjefen dro på ferie og det ikke var fersk svele den dagen, eller dama som alltid skal ha en dobbel mocca med krem, siden jeg foreslo det for henne en gang for lenge siden... De som setter seg ned for å prate med deg, skottene som har mye rart å fortelle om landet sitt, og til og med han som alltid skal ha en TabXtra for så å sitte i tre kvarter og drikke den for seg sjøl. Onkel har stereotypene, miljøet og de gode folka. Jeg er ingen servitør da, det har jeg funnet ut etter dette året, jeg søker heller en jobb der jeg er ferdig på jobb før leggetid og enda kan få noe ut av dagen. Men miløet kommer jeg til å savne, VELDIG.

Kom hjem på Averøya i sekstida, og etter det har jeg faktisk gjort tilnærmet null. Jeg var sliten etter seks heseblesende timer på jobb, så badekaret ønsket meg hjertelig velkommen med rosa vann og mye skum for to timer siden. Bok, musikk og rosa bobler er saker det! 

Akkurat nå, i skrivende stund, tror jeg jeg går på veggen snart. Det er to fluer som har bestemt seg for at de SKAL krype på føttene mine, og jeg tror jeg går i fistel snart. Lurest å finne senga før det skjer, i morgen starter pakkinga! 

Jeg gleder meg så sykt til fredag.

Så sommeren så langt har gitt meg noen solskinnsdager. Nok solskinnsdager til at jeg har rukket å bli solbrent mange ganger, fått soleksem, men også et skille mellom hvitt og litt mindre hvitt der jeg ikke har hatt klær på. But then again; solskinnsdagene har vært så få at solbrentheten har rukket å gå over før neste solskinnsdag, og skillet er nå igjen blitt mellom hvitt og bare LITT mindre hvitt igjen. Bortsett fra i går (se forrige innlegg) har det ikke vært noen solskinnsdager på en god stund her på Nordmøre. 

Men hey, hva syter jeg over? Neste fredag, altså 3. August, vender jeg, min kjære og familien hans snuten mot sydligere strøk. Vi lander i Barcelona, leier oss en bil og kjører opp til Frankrike. Der skal vi bo en uke i en liten by ved navn Ceret, som har bare litt flere innbyggere enn min kjære Averøy. Byen ligger ikke ved havet, men det er en liten halvtime til den turkisblå middelhavskysten, og, uheldigvis for meg, ikke spesielt langt til Pyreneene heller. Fjellet ja. Jeg og fjellet og en sprek familien Gjerde. JEG OG FJELLET. Skyt meg... Håper jeg får ri på hest slik de snakket om. Et esel ville kanskje kledd meg bedre men... Uansett, jeg gleder meg, fjelltur eller ei, jeg må da bare overleve.

Tror denne går ved det innbydende navnet Devil's bridge? Fiin

Koslig og innbydende sted, jeg gleder meg til noe annet enn jallaboder og turistoverdose!

Spennende. Jeg har ALDRI vært i en utenlandsk småby før, sånn egentlig. Bare slike man finner gjennom Apollo, ViaTours osv...

Men ja. Etter en uke i Ceret da vettu, DA setter vi kursen tilbake mot Barcelona, og der har vi et hotell som står klar med rom til oss for to netter. Jeg lukter svidd bankkort, spesielt siden en halvfeit julilønn nettopp har kommet inn på konto da. Las Ramblas, dere, tidenes lengste og største shoppinggate. Kan ikke vente med å springe opp og ned der igjen, rakk bare innom en liten tur i fjor da spanskklassen var der. 

Dette er overdose med shoppingmuligheter altså! Og lommetyver... 

Arenas Barcelona er originalt en tyrefekterarena, men innsiden har nå blitt omgjort til et enormt, rundt kjøpesenter. Jeg har en billigveskebutikk jeg har tenkt å ilegge en visitt i! Der fant jeg favorittveska mi ifjor, kostet meg 200 kr, og jeg elsker den.

Så har hjemreisedagen kommet, og mandag 13. August klokken 19.30 lander vi på Gardermoen igjen, forhåpentligvis med et skille mellom hvitt og nærmere brunt. Jeg og Magnus må kope rundt på flyplassen mens familyn kjører hjem til Kristiansund, for vi må ta flyet som går til Trondheim litt senere på kvelden. Rundt klokka 23 lander vi i bartebyen, og klokka 9.00 neste morgen skal vi befinne oss ved Vannkraftlaboratoriet på NTNU Gløshaugen. Min første dag som student på universitet har begynt!

Herregud, jeg har ikke ord på hvor mye jeg gleder meg nå! Det knyter seg i magen bare av tanken, både det at jeg skal ut å reise, at jeg skal bli student, og at den eneste personen jeg er sammen med fra før i Trondheim kun er min kjære. På Gløshaugen har jeg ingen, men jeg gleder meg til å få MANGE! 

Wow, så godt det er å være hjemme på Averøya, spesielt nå når det er sol! Altså, i dag med andre ord, kun i dag. Tror det er meldt rimelig bra i morgen også, men ikke så bra som i dag. Så kommer regnet igjen, men da gjelder det selvfølgelig å være mest mulig positiv når det først er sol! Og utnytte den til det fulle, så klart.

Ser dere skyene på bildet over? Den første halvannen timen på verandaen var det en stor sky rett over meg, rett foran sola, og den VOKSTE. Altså, det blåste rimelig heftig i dag, så de andre skyene bare jaget forbi, men den store skyen var mørkegrå og så ut til å spy ut bare mer og mer sky for hvert vindpust som jaget gjennom den. På trass bestemte jeg meg for å sitte ute selv om det var overskyet, vel og merke i singlet og shorts UNDER et pledd. Kastet pleddet til side hver gang sola tittet fram mellom skyene, og tullet det rundt meg så fort sola forsvant igjen. Etter en og en halv time var endelig den stygge skyen borte, og jeg kunne nyte knallblå himmel fra klokka halv to og ut dagen. Herlighet, så godt det er med en fridag!

De fleste som kjenner meg vet at jeg ikke for en flat femmer en gang ville tatt en av disse YOLO-bildene toppløs på toppen av et fjell. Det er ikke det med å ta et toppløsbilde bakfra som plager meg, absolutt ikke. Bildene folk legger ut er faktisk dritstilige! Jo, du skjønner, det er det med at det skal være et FJELL som plager meg. Gå opp på et fjell for å ta bilde? Gå opp på et fjell i det hele tatt? Nææh... Så jeg tok et liksomYOLObilde med et fjell i bakgrunnen. Ikke toppløs da, folk kan se meg fra veien ovenfor huset mens jeg springer og setter på selvutløseren med puppene dinglende fra side til side, så jeg droppet det. Bukseløs da, holder det? Til mitt forsvar var bikinisesongen over meg før jeg i det hele tatt hadde rukket å ta dette treneogjoggeopplegget mitt seriøst, tror jeg har tatt meg to eller tre joggeturer iløpet av de siste tre månedene. Jaja, har alltids neste år. For nå får dere finne dere i at det er slik jeg ser ut, og egentlig så er jeg ganske fornøyd. Ja, jeg er det. Utsikten fra huset er HVERTFALL upåklagelig.

Søren så mye dritt jeg preiker nå. 

FORRESTEN ja, jeg lagde middag i dag, helt selv! Til mamma og pappa, brorshan ville ikke ha(...). Stekt scampi i olje, soyasaus, lime og hvitløk, sammen med reker, mango, vårløk og chili. Og siden jeg var flink til å kokkelere dette utsøkte sommermåltidet så fikk jeg et glass vin av pappa. Snille pappa. Jeg holder på med det vinglasset enda, forresten, ble en del flere glass i helga som var serru.

Og forresten igjen! Jeg flettet håret mitt i dag. Har sikkert ikke flettet håret mitt på seks år, for det er sykt lenge siden håret mitt var så langt. Poenget med fletta var å få mest mulig hår opp siden jeg skulle tilbringe hele dagen i sola, men hey! Det så da ikke så verst ut. Eller? 

Da jeg kom hjem fra jobb på søndag så så jeg forresten hele minnekonserten i Oslo på VGTV, fra start til slutt, og FY FAEN for en intro. Tine Thing Helseth, jeg bøyer meg i støvet, jeg hadde gåsehud gjennom hele sangen bare på grunn av deg og spillingen din. Fantastisk. For ikke å snakke om da Kringkastingsorkesteret spilte "kjempeviseslåtten" midt inni programmet, jeg bare måpte. Skulle ønske jeg en gang kunne bli med i et storband eller et orkester, har så lyst til å spille slik overveldende musikk som du kjenner med hele kroppen.

Så var denne sommerdagen over, og jeg krysser fingrene for at fridagen imorgen også blir fin! 
Off, nå må jeg få kvalt i meg dette vinglasset... 

Det ble ikke Hove på meg i år, det hadde jeg alt for lite penger til. Misunner forresten ikke dem som sov i telt og våkna opp i en stor dam der på fredagsmorgenen heller, da tror jeg det hadde klikka for meg. Men hey, jeg skal ikke klage, selv om det er kjipt at jeg ikke fikk sett The xx live, det hadde vært noe! Det var jo Tahitifestival i kjære lille Kristiansund, og der fikk jeg med meg både Kaizers og Diderre. Har aldri vært på Tahiti før, såvidt Moldejazzen en gang, men ellers ingen festivaler, og egentlig ikke så mange konserter i edru tilstand.

Heldigvis for meg jobber mamma på galleriet ved siden av Tahitibrygga, og hey, da høster man godene ved gratisbilletter siden man er blakk. Kaizers var fantastisk, og jeg måtte bare være med og sikle på Jo Nesbø på fredagskvelden også. Begge kveldene fant jeg ut at hælene på skoene mine gjerne kunne vært ti cm høyere, da jeg nesten ikke så en dritt, og egentlig ble dytta frem og tilbake mens store mannfolk ved siden av meg hoppa og klappa og tafsa på tjue år eldre damer rett ved siden av meg. Torsdagskvelden hadde jeg heldigvis med meg mitt eget høye mannfolk, så jeg sto støtt og frøs ikke!

Skal forresten nevnes at min kjære og jeg har vært sammen over ett år nå, og jeg klager så absolutt ikke! 

Og ja, herregud så syke Kaizers var! Jeg har ikke hørt nevneverdig mye på musikken deres, men de to dagene før det braket løs i Kristiansund måtte jeg bare sette dem på på Spotify mens jeg vimsa rundt og vaska ned hybelen til utflytting. Ikke verst altså, jeg er herved en fersk fan. Og FOR ET SHOW! Fikk bakoversveis av energien til Janove, og ble livredd han som spilte orgel. Da han hadde på seg den syke gassmaska var han småekkel, men da han tok den av og holdt det samme ansiktsuttrykket gjennom hele showet fikk jeg frysninger. Trodde i starten at DET også var en maske, men det var ekte tryne gitt... Måtte google ham og se om han kunne smile da jeg kom hjem, og ble litt beroliget: 

Se! Der ser han jo bare god ut :-)

Nei altså, Kaizers leverte, og jeg fikk det som jeg ville da de avslutta det hele med Maestro, og jeg kunne glad og fornøyd dra hjem og legge meg med min kjære som skulle opp og stå igjen klokka seks om morgenen. Misunner ikke Magnus for å si det sånn, jeg la meg bare ned og slokna med en gang han hadde dratt!

Mamma fikk overtalt meg til å bli med på Diderre på fredagskvelden også, så jeg sa ikke nei takk. Mor og far fikk drikke øl, og jeg var en av få edru mennesker i den store folkemengden der de hoia, klappa, klina og satt på ryggen til hverandre. Merkelig hva voksne mennesker kan få seg til å gjøre på fylla, det merker jeg blant annet når jeg jobber på Onkel på lørdagskveldene. Morsomt, og en tanke slitsomt. Iallefall, Jo Nesbø var ikke verre å se på (tvert imot, vi snakker GS!); jeg gaula med til både "rumba med Gunn" og "jenter", men fikk dessverre ikke svar da jeg gaula "HAR DU DREPT HARRY HOLE??" til multitalentet på scenen. Forrykende show, og da vi kom hjem på hybelen gikk jeg og Magnus og la oss mens mor og far drakk vin med Magnus' mor og far.

Det var mine konsertopplevelser denne sommeren, tenker jeg. Denne måneden skal jeg jobbe på Onkel, før jeg igjen pakker sakene mine og vender snuten mot Trondheim, forhåpentligvis med litt mer enn en knapp tusenlapp til disposisjon. Det er godt å være hjemflytta igjen også kjenner jeg, var passe lei av hybeltilværelsen i Kristiansund... I morgen er det meldt knallsol, og jeg har store planer og å utnytte den med Siri ved min side! 

Har du, eller skal du på noen konserter i sommer? Hvilke?

For to år siden skrev jeg et innlegg om at jeg var flink. Følelsen av å føle seg flink til noe, og at mennesker rundt deg beundrer og ser opp til det du gjør. I helgen hadde jeg den samme opplevelsen da Kvernes Musikkorps spilte i kulturhuset på Oppdal, for så å få strålende bedømming av dommerne. Av tilskuerne fikk vi knall applaus, og av dirigent og foreldre fikk vi hemningsløs skryt. Uoffisielt fikk vi høre at vi også var det beste korpset som opptrådde i kulturhuset den dagen. Følelsen, dere, den var ubeskrivelig herlig, og holdt samtlige medlemmer oppe på hver sin høye sky resten av dagen. 

Men nå er det altså slutt. 

Tolv år har jeg gått i korpset, og i tolv år har jeg lært å se opp til andre, å utvikle mine ferdigheter innenfor mitt felt, rykke stadig lenger opp mot hovedstemmene, og til slutt har jeg også lært at jeg blir sett opp til av andre også. For en tur, dere! Hele opplevelsen i seg selv har vært fantastisk, både musikalsk og sosialt sett.

Vi har sytt og klaga over uniformsbuksene som klør som bare juling i rompa, irritert oss over at vi har måttet ut å marsjere i regnværet, og lidd oss gjennom 17. mai. 12 helt forjævlige 17. mai-er, eller 11 da, siden jeg var russ i år, for nasjonaldagen er faktisk den verste korpsdagen (hangover+korps=katastrofe, og jeg skjønner hvorfor så mange ikke takler korps da de bare hører dem nettopp denne helvetesdagen, høhø). Til tross for disse filletingene kan jeg ikke tenke på annet enn fine minner. Vi sjenka oss dritings på campingplassen i England og fikk tonnevis med kjeft, vi gikk oss bort da vi skulle finne stranda i Danmark og gikk en mil lenger enn vi egentlig kunne gjort, vi ventet på at kongen skulle kjøre forbi oss i Trondheim, for så å bli skuffa over en bil med svarte ruter som susa forbi i 50 km/t, vi holdt en magisk konsert i Idrettshallen på Bruhagen for to år siden, og nå har vi greid det igjen og prestert mer enn vi kunne ha håpet på!

Denne buketten av fine minner kommer alltid til å være med meg. Nå er jeg ferdig på videregående i Kristiansund med bedre karakterer enn jeg hadde håpet på, og jeg flytter fra Møre og Romsdal til nabofylket for å studere. Trondheim, dere, tenk det! Jeg på universitet! Et universitet og en hybeltilværelse som blir alt for langt unna Averøya til at jeg kan fortsette å delta i den spilleglade gjengen i røde uniformer som holder til på Innersia... 

Dere som aldri har vært med og spilt i korps, og som ikke kjenner til mitt, skjønner vel ikke helt greia her. Men altså, det er slik at alle som har gått i korpset helt til de blir "tvunget" til å slutte grunnet ferdig videregående, får en figur laget av muttere og annet metall som spiller på vedkommendes instrument. Dette anses som en stor ære, og er rett og slett noe å hige etter når man går i Kvernes Musikkorps. Jeg og Siri fiksa det uten problemer, og på søndag da vi var på vei hjem fra Oppdal, ble vi tildelt hver vår mutterfigur. Tårene trillet samtidig som gliset var stort da dirigenten takket oss for 12 flotte år og ønsket oss lykke til videre.  

Disse er det virkelig verdt å vente på! Dødskule. Kornettmannen min har nå fått surret en rød sløyfe rundt halsen min, sløyfa som har hengt på kornetten min i fem-seks år. Kornetten skal tilbake til korpset og tildeles en liten person som bestemmer seg å begynne på det fine eventyret jeg har vært gjennom.

Dette er egentlig drittrist. Herregud, så kjekt vi hadde det denne helga, også er det plutselig over?! Siri og jeg er ikke lenger de eldste i korpset, og må pent finne oss i det. Men jeg har trua på de som er igjen, for de har virkelig vist hva de er gode for denne helga!

Men nå må uniformene inn til rens, medaljene må taes av, kornetten er vasket og må leveres inn... Men hey, Rannveig og Linda lurte seg med på tur i år, så er det slutt for min del? Jeg aner ikke, må nesten se hva studiene bringer av tid til overs. Kanskje jeg også kunne funnet meg et lite samfunn oppe i trønderstaden? For jeg kan ikke bare gi opp det jeg er flink til, UANSETT hvor teit mine jevnaldrede syns det er. Håndball, fotball eller korps; jeg mener man bør gjøre det man trives med og er god til, og være FAEN SÅ STOLT OVER DET. 

Og jeg er faen så stolt over å ha fullført 12 år som kornettspiller i Kvernes Musikkorps.

Hva er du flink til? 

Tenkte jeg skulle dele livets siste gjennombrudd, som jeg, om jeg får si det selv, mener at markerer en overgang i livet mitt. Jeg har nemlig fått min første idrettsskade. Jeg har forstuet TOMMELEN. Grunn? Jeg sto på slalåm i går for første gang. Ikke i år, men i hele mitt liv. FIRST. TIME. EVER. Blodig stolt over meg sjøl. 

Hvordan jeg forstuet tommelen? Jo, nå skal du høre. Jeg er faktisk ikke helt sikker sjøl. Jeg var så sinnsykt ivrig i bakken på tirsdag at jeg ikke kan komme på når hendelsen fant sted... 

Det kan ha vært iløpet av den første runden ned barnebakken. Jeg tryna sikkert tjue ganger, fordi jeg ikke skjønte hva Magnus mente da han sa jeg skulle ploge. Bremse sa du? Rett i bakken med rompa først, for jeg vet jo at jeg bremser hvis jeg setter meg ned når jeg står på ski. Mulig jeg ramla litt skeivt der en gang, slikk at tommelen fikk støtet. Svinge? Trykket på den ytterste foten i svingen? Alt var bare gresk for meg, og da jeg først svingte til en side ble jeg så fortumla og overraska over egen innsats at jeg bare datt. Igjen.

Det kan og ha vært i den fatheisen. Glad og fornøyd ble jeg dradd oppover bakken mens jeg skulle ta barnebakken alene for første gang. Magnus slapp barnevaktopplegget for en stund og tok heisen opp på toppen av fjellet. Jeg lente meg fredelig mot heisen og glana oppover fjellsida for å få et glimt av den oransje skibuksa. Plutselig mista jeg liksom balansen, og DATT AV FATHEISEN. Jeg mener, hva faen. Der lå jeg og kava, for jeg kom meg ikke opp fordi skiene satt fast der snøen ikke var flattrappa. Folk ble dratt oppover en meter fra der jeg lå pladask, og de stygge fjortisguttene bare flira av meg. Hull i bakken? Umulig, bakken var så hardtrampa at jeg umulig kunne fått til noe brukbart om jeg så hadde hatt spade.

Det kan og ha vært da jeg datt i T-heisen. IGJEN skulle jeg se etter Magnus, og jeg tok t-heisen for første gang alene. Mulig jeg satt feil eller noe, men igjen bare sklei jeg av og ble liggende. Da var det en idiot som kjørte på skia mi slik at den datt av foten, så jeg måtte styre med å få på den også. Angrer som bare juling på at jeg ikke hadde på brillene. Mulig at noen kanskje kjente meg igjen? Derfor driter jeg meg sjøl ut her, offentlig, før noen andre rekker det.

...Det kan forresten hende at jeg har strekt tommelen etter å ha holdt så krampaktig rundt iPaden til Magnus etter å ha spilt Temple Run i hele gårkveld. Jeg har faktisk strekt en eller annen muskel i den andre handa av samme årsak. Så det er mulig det ikke er en idrettsskade jeg har likevel. Men det er selvfølgelig kulere å kalle det for nettopp DET. Idrettsskade. Yeah. 

Poenget er at tommelen er forstua. OG at jeg har stått på slalom, og fått det til. Bortsett fra den første runden i barnebakken og fallene i de to heisene greide jeg meg overraskende bra, MAGNUS sa det til og med, og jeg kan herved barnebakken ut og inn. Så får jeg klatre lengre mot toppen neste gang. Mitt neste mål er å skrense like fort og kontrollert som min kjære, og å ta heisene uten å dette av. 

Har hatt kjæreste i 8 mnd idag. Rekord. Gratulerer til Magnus!  

(btw så har jeg ikke skrevet på en måned, men det har vært folk innom her HVER JÆVLA DAG. Kommenter, usle jævler, jeg trenger feedback. Utrolig at jeg i det hele tatt giddet å dele litt av livet med dere, siden der ikke viser takknemlighet for det. LITT bitter bare) 

Skull egentlig skrive noe her, men nå har jeg plutselig ikke tid, og skal legge meg etter at jeg har dusja. Skulle ta tidligkveld. Liksom, blir aldri til det. Iallefall så har jeg bursdag, iallefall i to minutter enda i skrivende stund. Ikke når dette blir publisert, da er jeg nitten år og èn dag. Under ett år til jeg tipper tjue, noe som skal bli hakket mer tilfredsstillende enn å bli nitten. Det er ikke noe magisk med det, men det er da en del av tallrekka.

Sånn ellers er jeg kjempefrustrert over mokkamannrabalderet. Det norske folk må tåle en spøk, og iallefall Madcon-typene som utgir seg for å være smålig på komikerfronten iblant. Det finnes verre ting som burde slåes ned på som faktisk ER rasistiske uttalelser. Hvis mokkamann er rasistisk, så slenger jeg meg på den gjengen som sier at fitthøl er sexistisk og kvinnediskriminerende :-) Faen meg bra at de har lagt denne saken død, for dette er noe av det mest latterlige jeg har hørt, og et prakteksempel på hvor mye media kan blåse opp en småklein vits. Og hey, å helle øl i håret til folk; hvor gamle er de egentlig, de på tv-en? Nesten sjokkert over at det ikke brøt ut slagsmål i samme slengen.

Norge er ganske bra da, hvis mokkamannuttalelser er det verste som skjer i landet nå for tiden.

Det gikk plutselig opp for meg at jeg har et halvår igjen av min videregående skolegang, og jeg fikk denne ekle, gnagende følelsen i magen som strakte seg videre opp mot halsen. I ren panikk hev jeg meg inn på NTNU sin hjemmeside og begynte å se gjennom de ulike studieprogrammene. Til høsten skal jeg jeg jo flytte til Trondheim! Vanskelig å innse, men guri malla som jeg gleder meg...

Det å innse at jeg faktisk næmer meg voksenlivet, eller først og fremst livet som STUDENT er vanskelig å skjønne. Det at jeg fra høsten av skal vandre rundt i Trondheims gater, ta en kaffe med gode venninner på Bakklandet, bo ved siden av sentrum og studere på et GIGANTISK universitet jeg til dags dato aldri ville funnet fram i uten kart er helt... uvirkelig. Lille meg, som brukte et år på å finne fram i Kristiansund, en bitteliten by, skal bosette meg i Norges tredje største by og BO der i FEM ÅR. Det er rimelig mange år det, og det skremmer livskiten ut av meg samtidig som det bobler i kroppen av forventning. Tidlig å glede seg, jeg vet, men jeg kan ikke for det.

Så jeg har gjort litt research da, for å se om jeg finner et studie som appellerer til meg. Og herlighet, jeg tror jeg er på riktig vei! Jeg vil gjerne gå en retning med fag som interesserer meg (DOH), altså noe som inneholder kjemi, fysikk og matematikk. Jeg peiler mot en master, og noe ingeniørrettet høres greit ut. Jeg fant et studie, en femårig master, sivilingeniør, med navn industriell kjemi- og bioteknologi. Man kan velge mellom mange retninger der igjen, og blant annet jobbe med framstilling og produksjon av medisiner. Åååh, foreløpig er det nok dette jeg kommer til å sikte mot, og jeg lover meg sjøl hardt arbeid fram mot våren!

http://www.ntnu.no/studier/mtkj - her kan du forresten lese om studiet hvis det ikke høres alt for tørt ut.

Sykt hva jeg får til når jeg stresser. Var livredd for at de tre månedene fram mot April ville gå så fort, men på tre dager har jeg altså nilest og funnet fram til noe jeg er ganske sikker på at jeg vil studere til høsten. Jeg har det med å skape store problemer ut av ting som ikke er så alt for vanskelige å finne ut av. Og enda har jeg faktisk god tid til å finne noe annet jeg kanskje heller vil studere, så jeg har bestilt en haug med brosjyrer for å være på den sikre siden...

Mulig jeg rusher som faen og finner meg noe nytt iløpet av den neste uka, har skjedd før...

Iblant er jeg så hysterisk morsom at jeg må le sjøl. I en litt bedugget tilstand etter at klokken hadde passert tolv i natt og jeg befant meg på nach for første gang siden mars, snudde jeg meg mot Vegard:

"Så har du hatt en fin jul? Fikk du mye fint til jul i år?"

"Jada! Av mamma og pappa fikk jeg-"

"AHAHAHHAHAHA, DET HAR IKKE VÆRT JUL I ÅÅÅÅÅÅR!"

Jeg tror jeg tok den på tre stykker til, med like stor suksess og det samme oppgitte blikket i retur. Selv gapskratta jeg så jeg mista pusten. Hallo, slike vitser er alltid morsomme. Like morsomt som å si at jeg ikke har dusja siden IFJOR, eller at jeg seriøst har på meg fjorårets sminke enda. Skal vel og merke hoppe i dusjen nå straks...

Så ble det snakk om nyttårsforsetter. Min kjære skal slutte å snuse (jeg later som om jeg har trua), Daniel skal trene mer... Folk skal spise sunnere, kutte ut godteri, ikke dra på fylla så ofte. Same procedure as every year. Selv har jeg funnet meg et lite fint forsett.

Ikke nødvendigvis skal jeg trene mer, men jeg skal trene fast. Jeg skal ikke bli sunn, men jeg skal få et mer variert kosthold. Jeg skal ikke gjøre dritmye lekser, men jeg skal bli litt mer strukturert og fordele arbeidet jevnere. Jeg skal avslutte videregående skole med et så bra resultat som jeg får til, og komme inn på en linje til høsten som jeg trives med. Men først og fremst skal jeg jobbe med MEG SJØL.

Selvbildet er alfa og omega for å fungere bra sosialt, for man fungerer ikke bra sosialt hvis man ikke fungerer meg seg sjøl. Hvis man har et behagelig forhold til sin egen kropp vil dette lyse gjennom og du vil framstå som en mer selvsikker person og føle deg bra.  

Jeg vil jobbe mer med dette i år, for jeg er lei av de dagene jeg har følt meg shubby, kvapsete, ekkel og lite tiltrekkende. Jeg vil oppnå en enighet med kroppen min der jeg aksepterer det jeg i utgangspunktet hater, og forbedrer det som kan forbedres. Det hjelper ikke at andre sier at jeg ser bra ut, hvis jeg ikke synes det sjøl. Selvfølelsen SKAL bli bedre enn den har vært. Den har blitt bedre enn den var, men jeg har en lang vei å gå enda. Jevn trening og et variert kosthold er nok nøkkelordene her, sammen med at jeg må lære meg å like det jeg ser i speilet hver eneste morgen og kveld.

Ellers har jeg hatt en fantastisk nyttårsaften! Jeg fikk mitt første nyttårskyss (ok da, fikk med Jenny Linn i fjor) med en helt fantastisk gutt med navn Magnus, og jeg gikk inn i det nye året med min aller beste venninne og andre gode venner. I fjor på nyttårsaften satt jeg nede på Fregatten (utested) og var sjeleglad for at jeg hadde greid å komme meg inn (manglet 15 dager på å bli 18 serru), og fikk ikke med meg noen av festlighetene utenfor. I år stod vi samlet nede i kaibakken og skuet utover en stor folkemengde bestående av mange kjentfolk som ble opplyst av hundrevis av herlige farger og høye smell. Nyttårsaften er magisk.

Selvfølgelig var minnebrikken igjen i dataen hjemme på øya, så jeg tok med meg et ubrukelig speilreflekskamera til byen. Derfor ingen bilder, for Siri har heller ikke lagt ut dem hun tok i går.

Har du noen nyttårsforsetter? Og tror du sjøl at du greier å gjennomføre dem? 

Vi er inne på den tredje dagen som sengeliggende. Onsdag og torsdag var jeg så dårlig at jeg ikke kunne på jobb, lå bare inne og syntes fryktelig synd på meg sjøl. Lovet meg sjøl at jeg ikke skulle ut også, men endte selvfølgelig opp med å måtte utføre et sistelitenjulegaveoppdrag for min mor, så måtte på senteret en tur. Så fort jeg reiste meg opp fra sofaen ble jeg klam, og svetten rant bokstavelig talt da jeg begynte å bevege meg inne på senteret. Må ha vært et grufullt syn, men det var iallefall ikke tvil om at jeg faktisk var syk da jeg var innom Kitch'n og Onkel og ønska dem en god jul...

Jaherregud, iblant lurer jeg kraftig på hvordan enkelte personer kan være i et yrke der de skal ha med andre mennesker å gjøre. Jeg var innom blomsterbutikken i Kaibakken igår for å kjøpe en liten sammenplantning til foreldra til Magnus (de har tross alt fødd meg med middag nesten hver fredagskveld det siste halvåret, all ære til dem!).

Jeg plukka meg en fin liten sak, spurte om de kunne pakke den inn, og begynte å skrive kort. Var smålig stressa, da jeg snart også skulle hjem på øya i bursdagsselskap til Gjermund. Mannen bak disken presterte da å lire ut av seg "ikke for å stresse deg altså... men hullmaskina står klar den!" Jaha ja, jeg lo halvhjerta og fortsatte å skrive. Nok en gang kom det at "er du sikker på at du ikke trenger et større kort? Du får da ikke plass til alt du skal skrive der..." Målløs råskreiv jeg ned de siste ordene og ga kortet til ham, betalte og nærmest sprang ut av butikken. Igjen var ansiktet superklamt og jævlig, og jeg var forbanna. 

Jeg har jobbet i blomsterbutikk i tre år. Jeg har pakket inn sammenplantninger akkurat slik som mannen bak disken, og jeg har tålmodig ventet på at kundene skulle skrive ferdig kortene sine før jeg har tatt dem imot og festet dem til gaven. Jeg har aldri skyndet på dem, selv når køen bak dem har vært lang. At en mann som er i servicebransjen kommer med spydige bemerkninger finner jeg meg ikke i. Greit nok; hadde han kjent meg kunne jeg sett på det som en spøk og ledd med, men man sier bare ikke slik til folk man ikke kjenner. For min del var jeg feberheit og drittlei av folk, og ville bare rett ned i sofaen igjen, og det der var dråpen. Ikke sto det folk i kø bak meg heller. Går ikke inn dit igjen iallefall. Makan.

Men over til noe koselig. Midt oppi all snufsinga mi har jeg pyntet tre og skiftet duker fra lilla til rød i dag, og nå ser stua riktig så innbydende ut her hjemme på øya. Har også stuet noen pakker under treet, men forhåpentligvis kommer det noen til... Julestemning har jeg også fått sånn skikkelig, den kom med julemusikken ista. Utrolig godt å være hjemme med familien, jeg er jo nesten ikke hjemme lenger...! Siden jeg er syk blir jeg også ekstra barnslig (medlidenhetskrevende), så jeg tror at jeg kommer til å være som et barn også imorra. Gleder meg til pakker og julemat som bare juling, selv om jeg ikke liker pinnekjøtt en gang! Jeg jobber med saken altså...

Ååååh, nå er det jul, dere! 

Tror jeg skal slutte og drikke, har bare gått skeis for tiden. Har vært uten to ganger på seks uker, og begge gangene har jeg vært hjemme klokka tolv. Første gangen var da jeg var på russekickoff, og fant ut at det var lurt å vende snuten hjemover da jeg ikke greide å se ordentlig. (...)

 Andre gangen var i helga, da jeg(også skylder jeg litt på Bård), i et ivrig forsøk på å få mobilen min, presterte å miste SIM-kortet oppi en dunge av cupcakes, potetgull, velta vinflasker, våte servietter og snus (bursdagsvors). SIM-kortet var tapt for alltid, selv om vi endevendte hele bordet og gulvet og områder rundt, det var ikke sjans i havet å finne det. Jeg fikk panikk, med tanke på at jeg ikke har internett hjemme på hybelen en gang, og det gikk opp for meg at jeg ikke kunne få kontakt med omverdenen (mamma, pappa og Magnus...) neste dag. Tankespinn serru, så jeg fikk også for meg at jeg måtte bestille nytt SIM-kort og vente på at det skulle komme i posten før jeg kom meg på nett igjen.

Så jeg dro rett hjem fra bursdagsvorset (etter å ha vært superpartypooper, syntes forferdelig synd på meg sjøl), for så å banke på døra til naboen (foreldra til kjæresten) for å si fra at jeg fortsatt ville ha middag neste dag, men de måtte komme og banke på døra når maten var ferdig siden jeg ikke hadde mobil. Alt for litt medlidenhet.

Søndagen ble jeg sittende uten internett og mobil, jeg fikk låne meg en vekkerklokke av pappan til Magnus, og mandag tok det folka på Expert fem min og meg 100 kr på å fikse et nytt SIM-kort. Dramaqueen.

Neste gang jeg stikker på flaska skal jeg prøve å være litt mer rutinert, så kanskje jeg holder ut til klokka to...

Nå har det seg sånn at jeg fortsatt ikke har internett, så jeg benytter sjansen når jeg er hjemme på øya en snartur til å gi fra meg et lite vink. Helt greit å ikke ha internett egentlig, så får jeg konsentrert meg om det jeg skal. To heldagsprøver er gjennomført i kjemi og matte, nå gjenstår bare fysikken på mandag. Må si jeg gleder meg til mandagen er over... 

Har du mange heldagsprøver før jul?

Stormen sist uke tok med seg internettet på hybelen, og det er fraværende enda... Noe som egentlig er liksågreit, med tanke på alle prøvene jeg har fremover. I går avslutta jeg den første; en kjemiprøve fra helvete, med alle fem kapitlene vi har gått gjennom. Jeg aner ikke hvordan det gikk, for oppgavene var så sykt ekle! Men iallefall; one down, two to go.

Så jeg ser bort fra norsk og nynorsk heldags, de skriveøktene får gå som de går. Det er derimot matte heldags på onsdag og fysikk heldags mandagen etter jeg bekymrer meg for. I kveld skal jeg begynne matteslavinga når jeg er ferdig på jobb, så det ble med en frikveld i går.

Jeg og Siri diska opp med pepperkaker og mandariner og julebrus, og satte oss under pleddet hjemme med meg og så Twilight. Jentete nok, må jeg si, men veldig godt etter en allerede stressende uke.

Jeg ble forresten utsatt for den forbanna autocorrecten igjen. Jeg sendte meldinger med Magnus, som snakka om hva han hadde fått på muntligframføringa si. Jeg svarte tilbake jeg;

"Dritbra! (at han hadde fått bra på framføringa si) Fikk bra karakter på muntligframføringa i nordlending jeg også!"

...Det skulle stå norsk. Nordlending. HVA FAEN. Skjønner ikke greia med autocorrect jeg, blir ikke rett lell...

Uansett så blir jeg fraværende herfra (og resten av internettverden) framover, både pga internettmangel og full fokus på de jævla realfagene jeg også skal konsentrere meg om fem år framover og resten av livet. Hurramegrundt, motivasjonen er liksom ikke helt i slaget nå. Jeg gleder meg til jul! Men også ferien må jeg vel bruke, siden jeg skal levere inn en oppgave på fem til femten sider i historie om nazismen og fascismen etter jul. HERREGUD. Historie og norsk er to så himla unødvendige fag, likevel utgjør de til sammen minst seks karakterer på vitnemålet. Jeg MÅ jo interessere meg for det...!?

Akkurat nå misliker jeg puppene mine sterkt. Det gjør jeg forsåvidt ellers også, for når det kommer til kjoler er det så mange jeg IKKE kan gå med! F.eks:

Ååååh! Skjønner ikke at folk klager på at puppene deres er for små, de kan i det minste bruke innlegg for å få dem til å virke større. De med for STORE pupper derimot...

Ok, nok personlig informasjon for dagen.

Samtidig som jeg ser Twilight (toern, så firern uten å huske en dritt fra de tidligere filmene...) sitter jeg på Nelly.com og glaner. Mye fint, pengene strekker ikke til. Julegaveønske kanskje? Se her da!



Denne finner du her.

Og denne finner du her. Ok, denne var nydelig, seriøst. Wow.

Denne hadde vært lekker også, hvis jeg hadde kasta meg i vei på treningssenteret... Her finner du den. Denne var finest. Guri, vil ha penger.

Idag har jeg kjøpt d-vitamindråper, det skal visst hjelpe på energien. Kombinert med multivitaminer sa dama på sunkost at dette skulle hjelpe, hvis ikke må jeg faktisk ty til lysterapi. Woho, TERAPI. Krysser fingrene for multivitaminene. Jeg som aldri skulle ta kosttilskudd, høhø :-)

Takk til Siri som har fått meg hekta på Wordfeud på mobilen. Og til IRENE; slutt å kommenter ":-)" i hvert innlegg.

Hvilken kjole syns du var finest?

Nok en gang er jeg elendig. Sist uke var jeg slapp, svimmel, og hadde konstant vondt i hodet. Jeg tenkte jeg skulle starte litt bedre denne uka, så etter skolen handla jeg inn mye variert mat på butikken, mekka sammen et veldig greit måltid (bacon, brie, ripsgele og ruccolasalat på ristet brød, NAM) og satte meg ned med matteboka. Klokka fire holdt øynene på å gli igjen, så jeg tok meg en liten lur i senga slik at jeg skulle bli opplagt igjen. Dette fungerer så og si ALDRI slik jeg håper, så klokka åtte bråvåkna jeg og innså at nok en dag var bortkasta. Det ble ikke trening på meg, fint lite matteøving, og jeg har akkurat fått knota ned den jævla loggen til norskframføringa som skal være innlevert til imorgen.

Jeg snakka med helsesøstra i dag, prata om formen. Hun skyldte på mangelen av lys, for humøret mitt styres faktisk av været. Mørkt vær equals mørkt humør. (Magnus, Siri, Jenny Linn... Jeg skjønner ikke hvordan dere holder ut en gretten Hanne, men dere skal ha stor takk for at dere greier det.) Hun foreslo et variert kosthold, trening og lys. Dagslamper har hjulpet mange, HØRER DU MAMMA?!?!? JEG TRENGER EN DAGSLAMPE, DET ER IKKE BARE BULLSHIT. Eventuelt penger til å ta sol tjue minutter i uka. I lengden lønner det seg med en lampe, enkelt å regne ut. Jeg visste forresten alt det fra før av. Må komme meg på trening igjen. Jeg gidder ikke en slik vinter igjen.

Så jeg har satt igang nok et forsøk på å få opp formen litt. En lang dusj, ansiktsmaske, fotbad og en stort krus med kakao, krem og kanel. Det var godt. Vannet til føttene begynner å bli lunkent nå, så snart tar jeg nok kvelden. Off, der begynte CSI, må nesten se det og... Heldigvis begynner jeg sent imorgen.

På søndag er det første søndag i advent. Gleder meg til å henge opp julestjerna mi. Den skal lyse nonstop i hele jul.

Klokka har tippa tolv, jeg har hatt en superduper kjæreste i fem hele måneder!

Herregud, for en elendig tilbakemelding dere gir. Sånn, der var det sagt.

Her om dagen la jeg an den mest alvorligste tonen jeg kunne finne, og spurte Magnus;

"Du blir med meg på Twilightpremieren på fredag ja?"

"...Nei?"

"Hæ? Jeg er ALLTID med deg og ser guttefilmer, så jeg syns faktisk det bare skulle mangle at du ble med meg EN gang på en film du egentlig ikke vil se! Det er slikt kjærester gjør faktisk."

"JEG SKAL IKKE SE NOEN JÆVLA FILM OM PUSEGUTTER! SERIØST, DET ER VARULVER SOM BARE ER ULVER, OG VAMPYRENE GLITRER! VAMPYRER GLITRER IKKE, DET ER DET DUMMESTE JEG NOEN GANG HAR SETT!! ?$£?£?£!¤#%#(&!#!"

"...Vennen, jeg bare tuller med deg."

Mehehe, det er så moro, han freaka helt. Det er ikke så om og gjort for meg å se Twilight, men det blir nok til at jeg eventuelt blir med noen venninner hvis de skal på den. Gjør meg ikke noe å se filmen, men helt ærlig har jeg aldri vært blodfan. (edit: BLODfan, ahhahhahahaha. Tok dere den? BLOODFAN, fyfaen jeg er så morsom.)

Så da Twilight hadde nattpremiere, satt jeg sammen med kjæresten min og så Harry Potter og Dødstalismanene, del 1 og del 2. DEL 2 KOM UT DENNE UKA! Lykkelig, nå har jeg alle filmene og alle bøkene. Trist at det ikke kommer mer fra den fantastiske verdenen. Elsker hele historien. Og heldigvis syns ikke Magnus at Harry Potter er så verst heller. Helt greit at han ikke liker Twilight, men det hadde vært på huet og ræva ut hvis han hadde hatt et slikt forhold til Harry.Neida. Joda. Neida.

...Joda.

Jeg er superedru også denne helga. Jeg har vært på jobb på Onkel fram til klokka ni, og nå kommer snart Jenny Linn for å tilbringe aftenen sammen med meg, grandis og tente lys. Magnus skal vel hentes iløpet av kvelden også, slik er det. Imorgen skal jeg kjøre på Mummu og Bætti (bestemor og bestefar), så alkohol blir det lite av. Søren, hva skjer med meg? Har plutselig blitt så skikkelig og ansvarsfull. Eller nei... Stille før stormen, er det ikke det man sier?

Hva er dine helgeplaner?

Og sånn ellers; filmtips? Ikke Twilight da, siden Magnus også er edru med meg imorgen kveld :-)

RESPONDER NÅ DA!

Vi sover i en seng av tid

Vi dreier, langsomt

mot dødens vinkel

Vær mitt klokkeslett

Vær ennå mitt neste øyeblikk

Tiden smelter sammen til en umerkelig masse; den er der, eksisterer, uten at vi merker det. Tiden går, vi blir eldre, sover bort verdifull tid vi skulle fylt med viktigere ting. Vi skulle tatt mer vare på hverandre, gjort ting vi har hatt lyst til, reist mer, opplevd mer, istedet for å sove. Levd. Yet, here we are, vi venter på at det skal skje noe, det vi har gledet oss til. Og mens vi venter forsvinner minnene fra barndommen, hendelser i livet blandes sammen, vi kan ikke sette ord på når eller hvorfor noe skjedde. Vi skulle satt mer pris på de små gledene, gjort enda mer for å forevige ØYEBLIKKET. Dødvinkelen nærmer seg, den siste delen av livet. Vi aner ikke når den kommer, og vi vet ikke i hvilken form den kommer. Likevel tar vi ikke sjansen og gjør det vi ønsker mest.

Gjør du?

Til imorgen skal jeg ha tolka denne sammensatte teksten og gi den en mening. Ønsk meg lykke til da. Jeg har, som du ser, kommet et lite stykke, men det er ikke i nærheten av fem minutter. Meh. Innspill tas selvfølgelig imot med takk!

Herlighet, det er så herlig å være på øya. På fredag hadde jeg fri fra skolen og skulle ikke på jobb før fem på ettermiddagen, så da ble dagen tilbrakt med fysikkboka ved et solfylt vindu hjemme hos mor, far og bror (der ingen av dem var hjemme såklart...). Det er lenge siden jeg har nytt dagslyset før det går ned, så jeg utnyttet det til det fulle. Se så herlig.

Det synes på fargene at høsten snart er over, men sola gjør alt så vakkert likevel. Åh, Averøya.

Idag (lørdag) har jeg vært supertjej! Startet dagen klokken tolv på Kitch'n, der jeg håva inn store summer alene til klokka seks. Storform, helt til den siste kunden gikk ut døra. Slo da til med en stjernehilsen:

Nesten like håpløst som da jeg skulle putte noe med aluminiumsfolie i mikroen. NESTEN.

Dagen har vært superlang. Etter et kvarters pause bar det rett på Onkel til klokka halv sju, og klokka ett stengte vi døra. En alt for full, FORFERDELIG dryg kjerring var den siste vi ba om å gå (herregud, håper ikke jeg er sånn i fylla.), hun hørtes mildt sagt ut som en kråke. Eneste positive var at hun hjalp meg å sette stolene opp på bordet.

Akkurat nå bader føttene mine i grønnsåpevann (13 timers vandring uten å kunne sette seg ned tar på), og neglene venter på å bli høvla over av neglelakk. Den supermyke morgenkåpa er på; dusjen ista var sårt trengt og fantastisk. Kjæresten kommer straks hjem, og jeg gleder meg som et barn til å sove godt og lenge imorgen. Helt til jeg må slave fysikk videre, selvfølgelig... Tjente nok tips til en burger på Burger King imorra da, det er helt greit!

God jul'a, folkens! Eller var det helg... Haha, faen, jeg er elendig :-)

Åh, jeg kommer skikkelig i julestemning hver gang jeg er på jobb på Kitch'n for tiden. Butikken oser av jul og julegaver, og jeg kjenner at jeg faktisk gleder meg litt. Ikke nødvendigvis til at det blir kaldere og SNØ, men til julegirlanderne kommer opp i Kaibakken og opp i trærne i Langveien, til julestjerner henger i alle vinduene rundt om, og til jeg kan henge opp en appelsin med nelliker som jeg tar ut, en etter en, fram til julaften.

Jeg har også blitt smittet av stresset. Greit nok, en kunde spurte om jeg hadde julepapir for to måneder siden (WTF), men nå begynner jeg å merke det at jeg og må begynne med julegavemaset. Hvem skal jeg kjøpe til? Hva skal jeg kjøpe? Og joda, jeg finner mye rart jeg kan kjøpe til min nærmeste på Kitch'n, problemet er at jeg heller vil ønske det meg til jul SJØL. For eksempel dette:

Jeg er helt HENRYKT. Jeg kan fuckings lage muffins i et lite jern! De er vel og merke små, men what the hell, et MUFFINSJERN! Dritkult. Det kan kjøpes i rosa også. Koster bare 400...

Dette blir vel et av livsmålene mine. Ikke nødvendigvis i rosa (selv om fargen er herlig), but still. 2700... Kampanje... Hjelpes. Kåret til best i test på TV2 hjelper deg btw.

Jeg har aldri smakt makaroner før, men det ser så godt ut! Og jeg har meget lyst til å prøve dette en gang...

Føler meg som DEN bakeren nå, selv om jeg egentlig suger balle til å få til noe skikkelig fint... Hva syns du? Ideelle gaver til søster, venninne, mor? Eller til meg? :-D Ok, se bort fra blenderen, men den er bare supersøt. Skulle jeg hatt en KitchenAid skulle den vært RØD.

Kjører på med reklame for egen butikk, istedet for kosmetikk og klær, som jeg ikke føler jeg står i en stilling til å reklamere om. Om jeg får penger for dette? Ikke annet enn det som kalles vanlig tarifflønn.

Imorgen har jeg fri. Eller, det er Atlanten Dagsverk, men jeg skal ikke på jobb før halv fem, så før det skal jeg slange meg i senga litt lenger, får så å slave fysikk til jeg må fare til Kristiansund igjen. Averøya i kveld serru. Averøya ja. Alle har vel sett og hørt Ylvis sin vakre sang?

Haha, så JÆVLIG bra. Bård er deilig.

Og siste "forresten"; har for n-te gang lest ferdig alle Harry Potter, så nå må jeg begynne på noe skikkelig lesestoff. Skikkelig som i at jeg ikke har lest boka fem ganger før :-) Kjører på med Jo Nesbø jeg, han er safe, kan ikke skuffe. Hodejegerne eller Gjenferd?

Hvordan jeg kan ha fortjent å ha det så bra som jeg har det nå, aner jeg ikke. Jeg har det faktisk så bra at det nesten blir ekkelt, med tanke på alle rundt meg som ikke har det like bra... Hvordan kan jeg sveve på en rosa sky når mine nærmeste er lei seg? Jeg vet det ikke er noe jeg skal få dårlig samvittighet for, likevel gnager det alltid i bakhodet. Når vil det gå samme vei for meg? Hvor lang tid tar det før bobla mi sprekker? Greit nok at jeg tror på karma, men ingen av mine nærmeste er annet enn gode mennesker, så jeg skjønner ikke dette her jeg... Samtidig som jeg av og til ikke kan la være å smile for meg sjøl, er det også noen ganger vanskelig å la smilet bli værende på leppene mine, jeg går inn i meg sjøl og jeg kjenner samvittigheten som gnager uten grunn. Det er ikke min feil, men av og til skulle jeg ønske jeg kunne være mer til nytte for de rundt meg, skulle ønske jeg kunne gjøre en forskjell. På torsdag skal jeg hjem på øya til familien min. Imorgen drar jeg til Molde til kjæresten min. For et sammensurium av tanker som kommer fra litt forskjellige områder på kroppen min nå.

Det blir jo litt feil å ha dårlig samvittighet for å være glad, blir det ikke?

You steal my heart, and you take my breath away.

Rart at dette igrunn skulle bli et slags klisseinnlegg, det var liksom plana. Dårlig gjennomført, men jeg satte hvertfall litt ord på hva som foregår inni hodet og hjertet mitt for tiden, og det får gå.

Jeg bruker å si at det går som oftest bra. Til kunder, som oftest, når de river ned ting som heldigvis ikke knuser eller ikke er knuselige. Som oftest knuser det ikke. Som oftest. Uheldigvis er ikke det det samme som alltid... Det går ikke ALLTID bra, og det er dumt.

Men jeg er sikker på at ALT ordner seg til slutt, på et eller annet vis. 

Jeg har blitt helt hekta på "the walking dead", så nå må jeg se episode 5 før jeg legger meg. Tenkte bare jeg skulle gi litt lyd fra meg, og si at siden sist har jeg farga håret rødlig, jeg har drukket meg så sanseløs på kick-offet at det skal ta lang tid før jeg nipper til en flaske igjen (bilder kommer eventuelt senere...), og sånn ellers er jeg veldig travel. Eller, bloggen blir iallefal nedprioriert.

Forresten har jeg kommet opp med et eventuelt headerbilde. Hva tror du? Det må isåfall gjøres en dag jeg har tid (altså ikke nå, nå skal jeg se the walking dead. Piner meg sjøl, serien er dritskummel!)

Har forresten tilbrakt helgen sammen med kjæresten min i Molde. Så nå har jeg sett litt mer av Molde enn bare torget og Roseby, gratulerer til meg sjøl. Vi gikk tur i dag, i Katthola (wtf).

Jeg liker denne karen her altså.

Guri, beklager, men nå må jeg faktisk se the walking dead før det blir for seint. Så tre episoder på rappen i går kveld, hadde mareritt om zombier i natt, så en episode sammen med Magnus før jeg dro fra Molde, og nå rekker jeg en siste. So long!

På mandagskvelden viste høsten seg fra sin beste side. Det er når det blåser litt, det er mørkt i gatene, men det går an å oppholde seg utendørs, det er da det virkelig er høst. Og akkurat DET liker jeg. Jenny Linn og jeg tilbrakte to timer utendørs med å bare gå rundt i Kristiansunds gater, le av skyggen min og prate skit. Slik det skal være, og det var helt herlig. I tjukk dunjakke og et varmt skjerf kan det blåse så mye det vil, bare det ikke regner. Da holder man seg innendørs.

I dag holder jeg meg innendørs. For det første har jeg slavet kjemi siden jeg kom hjem (med en liten høneblund i firetida, det gjorde godt), og nå er jeg endelig gjennom de fleste oppgavene som jeg tror er nyttige til prøven imorgen.

Jeg må bli flink til å kose meg igjen. For jeg KAN å kose meg hvis jeg vil, enten med en søt kjæreste, en god venninne, eller i eget selskap. I dagens tilfelle er jeg alene med kjemiboka, og prøver for øyeblikket å gjøre det beste ut av situasjonen.

Magnus har sagt at "egentlig, Hanne, så ER du litt jente, for jenter kan å gjøre det behagelig for dem, og det kan HVERTFALL du." Dette utsagnet kom etter at jeg diska opp med kakao med krem og insisterte på å tenne lys her en dag. Nå har jeg gjort sånn ca det samme for meg sjøl.

Jeg fant en melkerull i kjøleskapet, fikk den med Irene en gang! Greit å spare på slike goder til du virkelig føler du trenger det.

Den nydelige kakaokaffen min lages enkelt med å tilsette en teskje pulverkaffe sammen med en sånn posjonspose Freia Sjokoladedrikk i en finfin kopp, tilsette glohet vann, ha oppi litt sjokoladesirup og litt kanel, for så å toppe det hele med kremtopp og enda litt mer kanel. NOMNOM. Prøv sjøl, du kommer til å få en koseoverdose.

For å reklamere for koppen; den er kjøpt på Kitch'n, merke Rosendahl. Ehehehe, fuck outfitinnlegg, her reklamerer vi for butikken!

Jeg er ferdig med kjemioppgavene, så nå gjenstår det bare å lese over litt ekstra. Hybelen er mørklagt, det blåser og regner utenfor, jeg har tent lys over alt, det er krim på TV-en, og jeg har benket meg fint oppi sofaen med føttene på bordet, dataen på fanget, og kaffen min innen en armlengdes avstand. GODT. Nå mangler bare verdens beste kjæreste som kommer hjem på fredag.

Forresten er kjemiprøven det eneste jeg har på skolen imorgen, så jeg trenger ikke møte opp før halv ett. HELT GREIT. (selv om mange andre faktisk ikke har skole overhodet... jaja, det er likeså greit å få prøven overstått uansett.)

Jeg KAN å kose meg.

Kan du?

Så det er helg. Etter en alt for langdryg dag på skolen (klokka kvart over ti var både jeg og Siri overbevist om at det var mat, altså at klokka var tolv. Nedtur) med vel overstått historieprøve og fire timers arbeid på Kitch'n sitter jeg endelig hjemme på hybelen, stappmett av kyllingtaco, med Independence Day (jeg følger med med et halvt øye) på TV-en og en oppslukt kjæreste til høyre for meg i sofaen. Godt å slappe av etter en heller stressende uke, men dessverre kan jeg ikke som alle de andre si at "endelig er det helg!"

Imorgen skal jeg åpne på Kitch'n og jobbe fra 10-14, så har jeg tre timer fri der jeg akter å kjøpe ferdig en bursdagsgave til en søt frøken som fyller år på søndag, før jeg skal jobbe fra 17-00.30ish på Onkel! Første dag på nyjobben, i alt elleve og en halv times arbeid på en dag, jeg gleder meg faktisk. Lite fri og ingen sene, late, morgener, men det er vel sunt for meg. På søndag må jeg også tidlig opp (senest halv elleve, off), siden det er korpsseminar og en liten konsert jeg skal delta på. Det blir en hektisk helg, men jeg ser fram til hver eneste del av den! Iallefall natt til søndag, ååh, det skal bli godt å sove hjemme på øya. På en madrass på gulvet, fortsatt, siden pappa ikke har montert opp seng til meg...

Som du ser... Senga mi er jo på hybelen, så ja... Jeg har ligget på gulvet på øya siden juli, ikke flir da. Er ikke ofte hjemme uansett, og i de fleste tilfellene har jeg sneket meg til å ligge oppe på loftet i gjestedobbeltsenga (den får ikke plass på rommet mitt, monsterseng).

Plutselig har jeg fått smaken på appelsinjuice. Random? Muligens, men jeg har aldri hatt sansen for juice, og iallefall ikke appelsinjuice. Nå kan jeg ikke få nok av det, og jeg må kjøpe med meg en flaske hvis jeg går forbi den på butikken. Jeg er vel nesten, bare NESTEN, på grensa til å kjøpe meg en Solo neste gang jeg er på Burger King... Istedet for Cola altså, men det SKJER IKKE. Legger min kjærlighet på BK-colaen altså.

Apropo Burger King! Har alle dere kjempemange lesere (...aka alle som er venn med meg på Facebook som irriterer seg såpass over linken som blir lagt ut på veggen min at de må trykke på den) sett klassebildet mitt? Vel:

Jeg er dama som spiser burger. Sjokkert?

Iallefall så har dette bildet nå fått hedersplass på veggen på Burger King i Kristiansund, og hovedsjefen for kjeden i Norge er kjempebegeistret og har sendt rundt bildet til alle de andre sjappene i landet vårt. Det er litt kult igrunn, med tanke på at dette var et tema som klassen fant på, uten noen innvirkning fra Burger King. Ok, Øyvind er skiftleder der(midten i bildet, med slips såklart)... Men iallefall, så er jeg råfornøyd med bildet! Gjennomført. Hehe, BK-kjendis Hanne.

Faen for noen stiler jeg skal skrive når jeg først hiver meg i rundt inne på denne siden. Alt hva man gjør for å unngå og måtte konsentrere seg om Independence Day. Neida, Magnus... Joda.

...uten at jeg trenger å kommentere fyren bak meg la jeg nå merke til at nesen min ser enorm ut.

Hvilke planer har du for helgen?

Ekstase. Ren, skjær forbløffelse over egen innsats, og en rus der jeg egentlig ikke helt har forstått hva som har skjedd. Ok, det har vel sånn halvveis gått opp for meg nå.

Cafè Onkel & Vennene hans er kafeen i Kristiansund som til dags dato er, og alltid har vært mest populær. På mitt hyppigste var jeg minst en kveld i uken på Onkel sammen med venninner og konsumerte en kaffe mocca med krem. Min desidert største yndlingsplass to be når jeg vil slappe av og ha en hyggelig stund sammen med kjente og kjære. Og nå, dere, nå HAR JEG FAEN STEIKE HAKKE TA MEG FÅTT MEG JOBB DER.

Jeg hadde aldri drømt om at dette skulle være mulig, faktisk.

I fjor på denne tiden, i godstolen ved vinduet. Godt.

Det var egentlig ren og skjær flaks at jeg søkte jobb på Onkel i utgangspunktet. Tilfeldigvis kom jeg i prat med søte Eirin som jobbet der, og spurte om de utlyste stillinger for øyeblikket? Joda, de holdt på nå, faktisk, så det var da bare å sende inn en søknad. Mange som hadde søkt på jobben, though, men jeg slo da bare til jeg. Hadde ikke de største forventningene, siden jeg regnet med at mange som hadde erfaring i serverings(?)bransjen også hadde søkt. Jeg har bare stått bak en disk før liksom...

Iallefall ble jeg kalt inn til intervju nesten med en gang, men sjefen sa hun ville se meg i sving, så jeg kunne komme å prøvejobbe i dag. Det gikk greit, og jeg ble presentert for forskjellige rutiner og lignende, gikk sammen med hun som jobbet og så hvordan hun laget forskjellige kaffesorter og fiksa salat til kundene. Da jeg var ferdig og skulle levere fra seg klærne spurte sjefen hva jeg syntes sjøl om arbeidsforholdene, og jeg konkluderte med at selvfølgelig var dette tipptopp!

"Så når kan du jobbe igjen da?"

"Eh.. er jeg ansatt altså?"

"Ja, det tør jeg da påstå at du er, mangler bare kontrakt nå!"

"...Dritkult."

Innen kort tid skal jeg være fullstendig i stand til å lage en slik en til deg, bare du spør etter en Kaffe Mocca med krem. WEEE!

Så ønsk meg lykke til. Med en ny jobb der det er mye å lære, med en jobb jeg har fra før og akter å samkjøre med den nye, med skolen, som krever mer av meg enn noen gang, med korpset, som har mange spennende prosjekter jeg akter å ta del i framover, med økonomien, som forhåpentligvis kommer til å ta seg opp nå, og med å få tid til mine beste venner, familien og verdens beste kjæreste. Jeg er et arbeidsjern, og tro meg, dette SKAL jeg klare! 

Det var sol da jeg kjørte hjem til øya i dag. GODT.

Gratulasjoner og motivasjonsord mottas med takk, haha!

Hodet dunker, trøttheten sniker seg innpå når timene på skolen blir dryge, det begynner å skumre når skoledagen går mot slutten, og jeg føler denne irriterende nedtryktheten. Sola tittet fram imorges da jeg våknet, men den forsvant etter en halvtime bak en vegg av skyer og regn. Som vanlig. Mørketiden har slått inn for fullt, og jeg venter bare på at jeg kan stille klokka.

Av ren angst for å ende opp som vinterdeprimert for tredje år på rad har jeg hamstra epler, salat, appelsinjuice og annen frisk og grønn mat. Multivitaminene står strategisk plassert på benken sammen med brødet slik at jeg IKKE skal glemme å ta en tablett daglig, og jeg prøver og få trent så ofte jeg kan (er for øyeblikket helt dau i alle lemmer pga Body Pump to dager på rad, etter en lengre pause før det, haha). Jeg må prøve å få kombinert noe salatmat til hver middag framover, og spise frukt til mellommåltidene, ellers blir jeg ikke fungerende de neste fem månedene.

Å bli liggende og stirre i taket fordi jeg er utmattet passer meg svært dårlig nå med tanke på at jeg går tredjeåret og må fokusere på leksene, jeg har en jobb jeg skal være bli og imøtekommende i, og jeg har venner og kjæreste som helst ikke vil se en sutrete og grinete Hanne. Jeg kan ikke være slik som jeg var i fjor og året før det, da går alt rett til helvete. Og DET gidder jeg ikke.

Igår passa jeg forresten en søt, liten krabat ved navn Ludvig i fire timer. Dette er første gangen EVER at jeg har gått tur alene med en hund, og i det hele tatt hatt en hund hos meg så lenge. Jeg er råstolt over egen innsats, men så var det egentlig ikke så vanskelig heller... Ludvig bjeffa ikke en eneste gang, gikk til døra da han ville ut, lå og så på at jeg gjorde lekser, og da vi kom inn fra gåturen la vi oss under hvert vårt pledd og kjika TV. Superdupert!

Ottard er fortsatt favoritten, selvfølgelig, siden han er like lat som meg og bare spiser og sover. Katta mi altså. Han skal få kos imorra når jeg kommer på øya.

Se på denne skjønne saken da! Liker egentlig ikke små hunder siden de bråker så fælt, men som sagt laget ikke Ludvig en lyd.

Kvelden tilbringes med kjæresten som fant det for godt å komme hjem en tur fra Molde, siden han har fri imorgen. Jeg klager overhodet ikke, så nå blir det kakaokos i nabohuset (ja, vi er naboer, eg likar.)

Merker du det på deg når mørketiden kommer?

Har du tips mot trøttheten jeg føler nå framover? Alle råd tas imot med takk!

Lærerne er engstelige for mobbing blant elevene på barneskolenivå, de blir fortsatt overvåket på ungdomskolenivå, men så glipper kontrollen. Mener lærerne at vi har vokst opp og greier å oppføre oss? At vi alle har blitt såpass voksne i hodet at vi ikke går til verbalt angrep på medelever fordi vi ikke liker dem? Jeg merka så og si INGENTING til mobbing da jeg gikk på barneskolen (but then again; lærerne var faktisk kjempeflinke til å følge opp med samtaler og råd, vi hadde en bra barneskolegang). Nå ser jeg det overalt.

Det jeg ikke kan forstå er at alt foregår så åpent. Jeg hadde ikke for alt i verden turt og gått bort til en jente og sagt at jeg ikke likte henne, at hun var en idiot av forskjellige grunner, kalt henne stygge ting. Det hadde jeg ikke hatt samvittighet til. Ikke hadde jeg sagt det halvhøyt så hun akkurat hørte det heller. Sosiale antenner har jeg også, så jeg vet at slikt gjør man bare ikke.

Jeg ser mange rundt meg som jeg begynner å tvile sterkt på at eier samvittighet. Tenker de ikke på andre, faller det dem ikke inn at det de sier faktisk SÅRER en annen person? Vil de gjøre andre psykisk vondt? Hadde de blitt konfrontert med et slikt spørsmål hadde de mest sannsynlig svart nei. Så hva er konklusjonen? Aner de ikke at de gjør en annen person vondt? Da er vi tilbake på mangelen på sosiale antenner.

Det er mange personer jeg misliker, ALLE misliker noen. Man kan ha en grunn, eller man kan mislike andre av prinsipp (selv om jeg syns det blir litt for dumt, men for all del...). Jeg kan si til Siri at jeg ikke liker en jente på grunn av det og det og det. Men jeg kommer ALDRI til å la dette gå ut over vedkommende. Skulle jeg ende opp i samme rom som vedkommende er det ikke verre enn å holde seg unna, eventuelt holde en høflig gående samtale. Er det så vanskelig?! Det har aldri skadet noen å bare holde seg i skinnet og være grei, har det vel?

Iblant blir jeg så frustrert.

Kan ikke alle bare venner? Ok, stryk den. Kan ikke alle bare RESPEKTERE hverandre?!

Smil.

Så hodet dunker hakket verre enn andre dager, formen er relativt dårlig, jeg craver ekstra mye fet mat; vi er tilbake til disse typiske søndagene, og jeg angrer hver gang.

Gårsdagen startet rolig, fortsatte ikke fullt så rolig, og endte opp med tre hundre bilder på kameraet mitt til gjennomgang i morges da vi våkna. Tror ikke jeg har flira så mye på lenge! Eller jo, jeg flira vel enda mer igår kveld... Jeg minnes rulling i gresset, DDE, et slikt puppeforkle, en parykk, en hjelm med briller, en tom vinflaske, innsiden av Sinatra der jeg aldri har vært før... Jeg tør vel i bunn og grunn påstå at jeg hadde det helt fortreffelig.

Nok en gang må kvelden oppsummeres med ett bilde (Magnus har monopol på å legge ut bildene på Facebook,så jeg bør vel ikke avsløre alt for mye):

Bilder havner på Facebook, men det skal også sies at over halvparten av bildene ikke bør se dagens lys... Fra venstre; undertegnede og Ragnhild.

Det har forresten dukket opp enda flere forslag til russekortbilde, noe jeg egentlig hadde håpa at ikke skulle skje. Men hurramegrundt, jeg hadde det dritarti, og det tror jeg resten av folka kan si seg enig i!

Hybelen er mildt sagt bomba, og jeg er meget lite motivert på å karre meg opp av senga klokka halv åtte imorgen. Det beste jeg kan gjøre er vel å legge meg, slik at oppstandelsen ikke blir alt for hard.

Ferien har vært herlig. Jeg har ikke hatt skole å bekymre meg over, ikke hatt jobb å bekymre meg over, bare tilbrakt tid med kjæreste, venner og familie, slik planen var. Meget godt, og jeg gleder meg allerede til juleferien! Apropo det; det var snø på fjellet imorges, og jeg går stadig vekk og nynner på "en stjerne skinner inatt." OFF.

Vil du ha snø og vinter nå?



Okei, så vi har et foreløpig resultat. Nå trenger hodet mitt en real pause, siden jeg blir helt tullete av alt HTML-styret i designoppsettet på bloggen. Jeg har prestert å bytte bakgrunn, lage en rimelig greit midlertidig header, og skfitet størrelsen på tittelen til hvert blogginnlegg. Enkelt? Jo, igrunn, men det er så lenge siden jeg var god på HTML-koder at det var mye å ta inn over seg igjen.

Nå sliter jeg for eksempel med at hvis tittelen på blogginnlegget er for lang til å gå på en linje, vil den neste linje overlappe den første. Vanskelig å forklare, men du ser det hvis du blar nedover på noen av de eldre innleggene med lange overskrifter.

Hvis du trykker på innlegget og kommer inn på der man kommenterer, ser du at det er en hel del ned på sidemenyen. Dette vises ikke hvis du er på forsiden til bloggen, noe jeg gjerne vil at det skal gjøre. Noen som har peiling på hvordan?

"kommenarer"-delen nederst på innlegget forsvinner også nesten, blir overlappet av neste innlegg. Irriterer meg grønn, men jeg vet IKKE hvordan jeg fikser det.

Jeg driver da ut fra et ferdigdesign nå, så det er vel mye denne frøkna har fjerna for å få det slik hun vil ha det. Det kan vel være en av grunnene til at jeg ikke får det helt slik jeg vil nå, men ellers er jeg ganske så fornøyd med utseendet!

Hva syns du sjøl? Alt er igrunn bedre enn det forrige designet mitt men...

Og DER slo jeg til og skaffet meg et nytt design. Kreativ tror du? Ikke for en flat femmer heller. Emma tipset meg om denne siden der man kan finne flere gratisdesign, så... jeg slo egentlig til jeg. Foreløpig kommer det til å stå "valgfri header her", eheh, siden jeg virkelig ikke finner et bilde av meg selv som jeg vil ha malt over skjermen hver gang du klikker deg inn på bloggen min. Så inntil videre får det stå slik! Kanskje min kjære Sunniva vil assistere meg i et aldri så lite fotoshoot her en dag? Hun er så hendig med kameraet sitt, i motsetning til meg.

Så beklageligvis vil ikke trynet mitt prege skjermen når du går inn hit i nærmeste fremtid. Liksågreit egentlig, med tanke på at det for fem minutter siden var et bilde av 17-år gamle Hanne som glana tilbake på deg og glisa. Det er ett og et halv år siden det bildet ble tatt.

Jeg nyter fremdeles hotelltilværelsen, men nå får jeg gi kjæresten litt oppmerksomhet også, han ser ut til å trenge det. Tulla, Bad Boys 2 går fortsatt på skjermen, han storkoser seg. ;-)

Så bear with me, det blir snart altså!

Tror aldri jeg har vært så avslappa når jeg har vært i bartebyen. Jeg og Magnus nyter for øyeblikket kvelden på hotellrommet med TV og data på senga, noe som er helt, helt okei. I går kom vi fram til hotellet klokka fem, og rakk en lang og god dusj før vi spiste middag sammen med Lindakjære på Egon. Ååååh, entrecoten på Egon... Smaksløkene eksploderer, og Magnus skal ha skylden for at han har fått meg hekta på skikkelig kjøtt. En dyr tilvenning.

Heldagen i Trondheim har gått med på å gå rundt i gågata og på sentrene. Jeg har tatt helt av og kjøpt så mye som en knallrød ullgenser på Carlings, et par øredobber og en liten del av bursdagsgaven til Irene som snart fyller år. Slik er det å være fattig student; jeg spanderer på meg to netter på hotell, men tar ikke av på shoppingen. Litt trist egentlig, med tanke på at jeg gjerne skulle hatt meg et par sko også, noe det ikke ble noe av...

Etter shoppingrunden (det skal sies at Magnus slo til med en bukse, en Moods-skjorte, en skjorte og en ullcardigan da, så en av oss fikk iallefall fornyet garderoben sin!) tok vi en pitstop på Burger King (er noen sjokkerte?) og hilsa på en venninne av Magnus, før vi tok bussen (bilen er for øyeblikket innestengt i et parkeringshus, og jeg tør ikke kjøre meg bort i Trondheim) til tante og onkel og to søskenbarn for dagens middag.

Det ble selvfølgelig snakk om videre studier ved middagsbordet, og siden jeg og Magnus begge er ganske sikre på at vi havner på NTNU til høsten, tok tante oss med på en liten omvisningstur. Jeg har aldri sett Dragvoll eller Gløshaugen før, så jeg må si jeg ble oppriktig sjokkert da vi endelig fikk se de to hoveddelene av universitetet vi skal gå på til høsten.

De var ENORME. Jeg kommer mest sannsynlig til å gå på Gløshaugen siden det er der alle de realfagsrettede linjene er, og jeg må innrømme at jeg ble litt smålig skremt av størrelsen på universitetet. Flere bygg, flere STORE bygg... At jeg skal orientere meg på et sted som det der til neste år skremmer mildt sagt vannet av meg, men det er også litt motiverende å tenke på at "der, DER skal jeg gå til neste år! Jeg skal ligge i DEN parken og studere neste år, og jeg skal feste i DEN bygningen, jeg skal UTDANNE meg til noe der."

Det er DIGERT altså, Gløshaugen. Alle bygningene i midten der, og de til høyre? Uansett, jeg ble helt overveldet da vi sto foran hovedbygget (det med spir øverst i bildet) og så opp. Dritkult.

Det var absolutt interessant og se, og jeg håper virkelig jeg får anledningen til å få en omvisning på universitetet via skolen iløpet av året, slik at jeg får sett litt nærmere på alle studieretningene. For hey, jeg kan bli hva jeg vil med karakterene mine, problemet er at jeg ikke aner HVA jeg skal bli... Luksusproblem igjen? Yes indeed.

Men som sagt, vellykket dag. Selv om vi ikke egentlig har GJORT noe spesielt har det vært en meget akseptabel småferie. Folk spurte oss før vi dro om "hva er planene da?", og vi hadde egentlig ikke noe svar på det. Njææ, bare slappe av, shoppe litt, treffe kjentfolk ble til slutt det vi kom fram til...

Verdens beste kjæreste i ny bukse, storfornøyd med Bad Boys 2 på TV-skjermen.

Fornøyd sjøl jeg, med god utsikt over Trondheims hovedgate og Egon (som vi spiste på i går).

Det fryktelige bra bildet jeg fikk av utsikten. Slik går det når man ikke kommer på at man skal dokumentere turen før den siste kvelden før avreise...

Imorgen tidlig bærer det hjemover igjen. Magnus skal få æren av å kjøre, siden jeg brakte oss hit på onsdag. Godt å sitte på i blant, og det ryktes et par haikere hjem til Kristiansund også, haha... Det eneste jeg er spent på nå er å få bilen ut av parkeringshuset igjen, vi er ikke helt stø på systemet. Det er sikkert enklere enn det ser ut; vi får vel opp bommen på et vis!

DER slo jeg til med nok en stil, gitt. Creds til alle som orker å lese gjennom alt jeg har skrevet ned, men noen ganger blir det altså slik. Jeg bør skrive oftere, så kanskje innleggene også blir kortere. Noe som egentlig var innlysende, bra jobba.

JEG SKAL FLYTTE HIT NESTE ÅR. SYKT.

Noe å tilføye?

Høstferien startet for meg på lørdag klokka to. Da avslutta jeg arbeidsdagen på fire timer og vendte etterhvert snuten mot evigvakre Averøya. Det er så godt å være hjemme, og det er så godt å ha fri. Denne uka skal jeg ikke konsentrere meg om skolearbeid, ikke om jobbing, men om å være sammen med familien, kjæresten og vennene mine (det vil si; de som ikke har forlatt meg og dratt til sydligere strøk... og London. Drittsekker.)

Magnus kom hjem til meg på lørdagskvelden, og vi tok livet knakende med ro med taco og film. Jeg følte ikke for den store alkoholkonsumeringa (hva er det som skjer med meg!?), men satser heller på å smake på livet neste helg, da det er no Erik og Krissopplegg på Mocca... Før bytampen min kjørte hjem til Kristiansund på søndag, fikk jeg engasjert ham litt i livet på landet, eheh;

Sauene var henrykte for pitabrødleftovers fra lørdagen.

På bygda er det større fare for å bli litt møkkete, slik at alle vet det. Man pynter seg ikke i finstasen når man skal mate sauene, for eksempel...

Magnus: Hanne... Kainnj æ få spring litt etter bækren(altså, væren på godt norsk...)? Sia du sa at hanj e ei pyse?

Hanne: Færr all del, kjør på.

Magnus: E det grettj altså? Æ kainnj spring ette hanj?

Hanne: Jada, spring så fort du kainnj!

Så typen sprang en runde rundt på marka etter væren, væren sprang fort, Magnus hadde ikke sjans (selv med sine 1,90 over bakken og betydelig lengre føtter enn sauen), så han ga opp. Med lysegrå bukse (se bildet over) og nye sko på en mark der det nettopp har regnet sier det seg igrunn selv at man ikke skal springe villmann, noe verken jeg eller Magnus tenkte på akkurat da. Min kjære måtte altså sette seg i bilen og kjøre til Kristiansund med møkkete nysko og en nå flekkete bukse...

"...mæn det va faktisk jævlig arti da!" innrømmet Magnus etter å ha furta fra seg.

Dagen i dag har blitt brukt til å lage butikk sammen med min mor. Altså, da blomsterbutikken la ned i juni var det fortsatt flere krukker og småkrimskrams igjen, så nå har vi fiksa til en liten minibutikk nede på låven, slik at vi får selge ut det som er igjen en dag i nærmeste framtid.

Syns jeg fortjener litt creds da disse hyllene var snustomme da jeg begynte, og noen av krukkene var ikke rent lette heller. Flink frøken!

Nå står badekaret for tur, da jeg har et stevnemøte med en 14 år gammel gutt ved navn Harry. Jeg går aldri lei av ham, så det er sagt.

...okei, den setninga der var egentlig litt stygg. (For alle dere enkle sjeler der ute må jeg få presisere at jeg sikter til den fjerde boka i Harry Potter.)

Forresten, så har jeg nettopp booka hotellopphold fra onsdag til fredag for meg og min kjære i Trondheim. Begge er på budsjett, så dette blir storbyferien vår! Helt greit det altså, poenget er vel bare at vi to får gjort noe sammen! :-)

Hva er dine ferieplaner?

Lenge siden! Ut på livet på en torsdag betyr halvdød tilstand fredag morgen på skolen, men forhåpentligvis bedring utover dagen, med tanke på at jeg skal på jobb klokka halv fem.

Back to school, tredje og siste gang for min del. Første gang husker jeg ikke så mye av, andre gang... når var det? Hva skjedde da? Nå er det duket for tredje gang, og jeg kjører safe med vinflaska ved min side. Ikke skal jeg bruke 200 kroner på Braatthallen heller, det har jeg ikke råd til... Kjører Mocca istedet, bedre å se på rølp fra jevngamle mennesker istedet for ferske førsteåringer, eheh.

Uka har vært lang, men endelig er historie- og kjemiprøve overstått, og bare jobbing fredag og lørdag gjenstår før jeg kan ta helg. Kjæresten kommer hjem imorgen også, må si jeg gleder meg! Og Linda kommer hjem i helga, spørs om det skal tilbringes tid med henne og! Og Irene skal jeg se! Og Rannveig har reist fra meg og dratt til Skottland igjen, ser henne til jul... Ogogogogoogogog, nå tror jeg ikke det var mer å tilføye på den parten.

Da startet kveldens festligheter, håper alle har en super kveld!